{"id":49505,"date":"2025-09-18T10:41:29","date_gmt":"2025-09-18T09:41:29","guid":{"rendered":"https:\/\/stptrans.com\/nokia-fra-finsk-papirmolle-til-et-verdenskjent-selskap\/"},"modified":"2025-09-18T11:14:15","modified_gmt":"2025-09-18T10:14:15","slug":"nokia-fra-finsk-papirmolle-til-et-verdenskjent-selskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stptrans.com\/no\/nokia-fra-finsk-papirmolle-til-et-verdenskjent-selskap\/","title":{"rendered":"Nokia: Fra finsk papirm\u00f8lle til et verdenskjent selskap"},"content":{"rendered":"
Det er mye vi kan l\u00e6re fra <\/span>det som <\/span>gjorde Nokia til \u00e9n av de st\u00f8rste suksesshistoriene fra Finland og Norden, og fra utfordringene som har utspilt seg siden den gang. Historien til Nokia er ofte omtalt som den klassiske historien om oppgang og p\u00e5f\u00f8lgende fall, med den samme skjebnebestemte bane vi finner i den norr\u00f8ne mytologien. Men som s\u00e5 ofte med virkelige historier var ingenting av det som skjedde med Nokia uunng\u00e5elig. Det viser i stedet hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 velge det beste svaret n\u00e5r endring er noe som skjer <\/span><\/span>med<\/span><\/span> deg, i motsetning til n\u00e5r du er den som driver endringene. Les videre for \u00e5 finne ut hva denne tidligere <\/span>nordiske kjempen<\/span> gjorde riktig og hva den gjorde feil p\u00e5 veien.<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n I de gamle norr\u00f8ne mytene var det nornene som bestemte skjebnen din, helt frem til siste levedag. Det var ikke noe du kunne gj\u00f8re for \u00e5 endre p\u00e5 dette. Du kunne bare bestemme <\/span>hvordan <\/span><\/i>du \u00f8nsket \u00e5 m\u00f8te din siste time, enten som en feiging eller en tapper kriger. N\u00e5r vi ser store selskaper og bedrifter rundt omkring oss i dag, er det enkelt \u00e5 tenke at de er \u00abfor store til \u00e5 mislykkes\u00bb, men som flere forhandlere i Storbritannia nylig har funnet ut, er ikke noen selskaper helt sikre. P\u00e5 samme m\u00e5te som at angrep er det beste forsvar, er det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5driver for endring den beste m\u00e5ten \u00e5 holde seg relevant p\u00e5, og Nokia var en viktig p\u00e5driver for slik endring p\u00e5 1990- og tidlig 2000-tallet. Deretter var endring noe som skjedde med dem. <\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Selskapet som senere ble til Nokia, startet som en papirm\u00f8lle i 1865 og ble grunnlagt av gruvedriftingeni\u00f8ren, Fredrik Idestam. Selskapet valgte navnet \u00abNokia\u00bb i 1871, da Idestam valgte elvebredden til Nokianvirta som sted for sin andre m\u00f8lle. \u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Etter overgangen til det 20.<\/span> \u00e5rhundre gikk Nokia over til str\u00f8mproduksjon, noe som fanget oppmerksomheten til Finnish Rubber Works. Selskapet kj\u00f8pte opp Nokia i 1918 for \u00e5 sikre tilgang til Nokias vannkraft. Denne nye enheten skaffet seg ogs\u00e5 Finnish Cable Works i 1922, men de tre selskapene fortsatte under egen drift frem til de offisielt ble sammensl\u00e5tt i 1967, da dette ble til Nokia Corporation.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n I de f\u00f8lgende ti\u00e5rene fokuserte selskapet i hovedsak p\u00e5 markeder innen papir, elektronikk, gummi og kabler, produksjon av varer, som dopapir, sykler og bildekk, gummist\u00f8vler, TV-sett, kommunikasjonskabler, robotikk, datamaskiner og milit\u00e6rutstyr, frem til 1979.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n I 1979 inngikk Nokia et fellesforetak med et selskap, kalt Salora, en ledende skandinavisk produsent av farge-TV-er, for \u00e5 danne et selskap for radiotelefoner, kalt Mobira Oy. Etter et par \u00e5r lanserte Nokia verdens f\u00f8rste, internasjonale mobiltelefonsystem, som koblet sammen Sverige, Danmark, Norge og Finland, og dette nettverket fikk navnet Nordic Mobile Telephone. Rett etter dette lanserte selskapet verdens f\u00f8rste telefon for bil, Mobira Senator, som veide ca. 10\u00a0kg (vanskelig \u00e5 tro n\u00e5r vi sammenligner med v\u00e5re smarttelefoner i lommen i dag).<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Med dette hadde Nokia tatt initiativet i mobilverdenen, i hvert fall for Europa. I 1987 lanserte selskapet en av de f\u00f8rste h\u00e5ndholdte mobiltelefonene, som med batteriet \u00abkun\u00bb veide 800\u00a0g. Mobira Cityman 900 ble kalt \u00abGorba\u00bb etter at lederen av Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, brukte telefonen p\u00e5 en pressekonferanse i Helsingfors. Telefonen ble selve statussymbolet for japper (unge profesjonelle med sosial mobilitet) p\u00e5 80-tallet, i hovedsak p\u00e5 grunn av dens h\u00f8ye kostnad (<\/span>mer enn 21\u00a0500\u00a0kr<\/span><\/a>), selv om den bare hadde taletid p\u00e5 50\u00a0minutter. Dette var fortsatt mer enn nok tid til \u00e5 gi sekret\u00e6ren beskjed om \u00e5 bestille bord ved en fasjonabel restaurant.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Tidlig p\u00e5 90-tallet avviklet Nokia avdelingene som ikke direkte var tilknyttet telekommunikasjon, s\u00e5 som produksjon av data, str\u00f8m, TV, dekk og kabler, og fokusere oppmerksomheten i selskapet p\u00e5 nyskapning i et mobiltelefonmarked under vekst.<\/span>\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Verdens f\u00f8rste GSM-samtale (Global System for Mobile Communications)<\/span><\/a> ble gjort p\u00e5 en av mobiltelefonene til Nokia i 1991 av den finske statsministeren, Harri Holkeri, til varaordf\u00f8reren i Tampere, Kaarina Suonio. Samtalen varte i litt over tre minutter, men ga gjenklang gjennom de f\u00f8lgende ti\u00e5rene. \u00c5ret etter ble den <\/span>f\u00f8rste, kommersielle GSM-telefonen masseprodusert<\/span><\/a>, kalt 1011 (siden den ble lansert den 10.<\/span> dagen i november), og ble sluppet p\u00e5 verdensbasis. Dette var ogs\u00e5 den f\u00f8rste mobiltelefonen som man kunne sende tekstmeldinger med, via SMS (Short Message Service), og bruke roaming med. Det var imidlertid lanseringen av en annen h\u00e5ndholdt enhet som gjorde Nokia til legenden innen mobiltelefoni selskapet var ment \u00e5 bli.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n I 1993 ble den selvtitulerte 2100-serien sluppet. Denne enheten innf\u00f8rte den n\u00e5 kjente, eller beryktede, ringetonen fra Nokia, basert p\u00e5 et kort uttrykk fra <\/span>Gran Vals i A-dur<\/span><\/a>, et musikalsk stykke for klassisk gitar, komponert av den spanske komponisten, Francisco T\u00e1rrega, i 1902. Selv om selskapet kun hadde ansl\u00e5tt salg av ca. 400\u00a0000 enheter, solgte det mer enn 20\u00a0millioner!<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Nokia 6100-serien var enda et stort sprang fremover mot dominans i mobilmarkedet. Nesten 41\u00a0millioner enheter ble solgt i 1998, og Nokia overtok Motorola som den st\u00f8rste mobiltelefonprodusenten for dette \u00e5ret. Nokia 6110 ble den f\u00f8rste telefonen som hadde det klassiske og avhengighetsskapende spillet, \u00abSnake\u00bb, installert p\u00e5 forh\u00e5nd. Nokia fortsatte utviklingen, produksjonen og salget av telefoner i et enormt omfang, og markedsandelen klatret til mer enn <\/span>50\u00a0% av det globale markedet innen 2007<\/span><\/a>.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Ved dette tidspunktet vil mange artikler om Nokia g\u00e5 rett til hvorfor virksomheten begynte \u00e5 tr\u00e5 feil, men det er viktig \u00e5 reflektere over det selskapet hadde gjort riktig til n\u00e5. For det f\u00f8rste svarte de godt p\u00e5 nye og utfordrende omstendigheter. Finland hadde v\u00e6rt gjennom en \u00f8konomisk nedgang p\u00e5 90-tallet, og Nokia Corporation hadde \u00f8konomiske problemer. P\u00e5 samme tidspunkt hadde myndighetene liberalisert telekommunikasjonsmarkedet, og Finland hadde blitt med i EU, noe som flyttet landet n\u00e6rmere vestlige markeder. Nokia inns\u00e5 at den beste vekstbeslutningen var \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 mobiltelekommunikasjonsmarkedet, s\u00e5 selskapet begynte \u00e5 avvikle avdelinger i virksomheten som ikke omhandlet telekommunikasjon. <\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Nokia inns\u00e5 ogs\u00e5 at styrken til selskapet var i forskning og utvikling i forbindelse med nyskapning. Som Caroline Lesser skrev i en forskningsartikkel for OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development), kalt <\/span>\u00abMarket Openness, Trade Liberalisation and Innovation Capacity in the Finnish Telecom Equipment Industry\u00bb<\/span><\/i><\/a>:<\/span><\/i><\/p>\n \u00abNokias effektive produkt- og prosessutvikling som er selve kjernen av selskapets konkurransefortrinn \u2013 var mulig i en stor del p\u00e5 grunn av selskapets tiln\u00e6rming til FoU. For det f\u00f8rste \u00f8kte Nokia FoU-forbruket betydelig. I 1991 var FoU-forbruket p\u00e5 en prosentandel p\u00e5 ca. 5,5\u00a0% av totalt salg. Innen \u00e5r 2000 hadde denne andelen nesten doblet seg, og utgjorde ca. 9\u00a0%.\u00a0 [\u2026]\u00a0<\/span>\u00a0<\/span>I 2005 utgjorde Nokias FoU-forbruk totalt 3,8\u00a0milliarder euro, som var 11,2\u00a0% av netto salg for Nokia det \u00e5ret.\u00bb<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Fokus p\u00e5 driften og investeringen innen FoU var helt klart viktige faktorer for Nokias enorme oppgang.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n I l\u00f8pet av denne tiden ble lokalisering ogs\u00e5 en viktig del av Nokias suksess i utvidelsen p\u00e5 internasjonal basis. Sammenlignet med konkurrentene, som Motorola og Ericsson, fant Nokia muligheter ved tilpasning av selskapets produkter til unge og moteriktige forbrukere, noe som igjen omfattet lokalisering og oversettelse av innhold til andre spr\u00e5k, kulturer og smaker.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Det viktigste var at de m\u00e5tte lokalisere produktet, inkludert programvaren og st\u00f8ttedokumentasjon, som brukerveiledninger. I 1999 inns\u00e5 Nokia for eksempel at de m\u00e5tte utvikle et brukergrensesnitt (UI) p\u00e5 kinesisk for \u00e5 n\u00e5 det kinesiske markedet, et av de st\u00f8rste mobiltelefonmarkedene i verden. Dette fokuset p\u00e5 lokalisering av produkter bidro til \u00e5 knytte forbindelser til og s\u00f8rge for suksess i nye og globale markeder.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Andre lag med lokalisering er like viktige, som Nokias salg- og markedsf\u00f8ringsmateriale. Lokaliseringen av disse elementene betyr at flere kunder kan forst\u00e5 det mobiltelefonene til Nokia unikt kan tilby, og til syvende og sist velge \u00e5 kj\u00f8pe produktet. P\u00e5 dette tidspunktet var markedsf\u00f8ringen i hovedsak gjort gjennom tradisjonelle metoder, som i TV-reklamer, p\u00e5 reklametavler, i aviser, i magasiner, i brosjyrer, p\u00e5 plakater med mer. Vi kan se tilbake p\u00e5 annonser p\u00e5 <\/span>spansk<\/span><\/a>, <\/span>ungarsk<\/span><\/a>, <\/span>nepalsk<\/span><\/a> og mange andre spr\u00e5k, slik at vi kan se arbeidet som ble gjort for \u00e5 skape forbindelser med disse m\u00e5lgruppene. Lokaliseringen til Nokia gikk s\u00e5 langt at de samarbeidet med lokale operat\u00f8rer, som Verizon og AT&T i USA og Movistar i Latin-Amerika, for \u00e5 selge produktene sine.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Noen feiltrinn oppsto ogs\u00e5, naturligvis, som n\u00e5r \u00abLumia\u00bb, navnet p\u00e5 \u00e9n av Nokias senere telefonmodeller, ogs\u00e5 kunne bety \u00abprostituert\u00bb p\u00e5 spansk slang. Bruk av arbeidskraft og tid p\u00e5 disse lokaliseringselementene spilte en sentral rolle i \u00e5 sikre Nokias oppgang til topps, selv om det ble mer kortsiktig enn det selskapet hadde h\u00e5pet p\u00e5.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n I boken om Nokias nedgang, <\/span>Operation Elop<\/span><\/a>, argumenterte journalistene Merina Salminen og Pekka Nyk\u00e4nen at selskapet var d\u00e5rlig forberedt p\u00e5 hvor revolusjonerende Apple iPhones innvirkning ville bli, da dette merket ble introdusert av Steve Jobs i 2007. Nokia hadde en stor andel ingeni\u00f8rer som var flinke til \u00e5 utvikle ny maskinvare med nyskapende design og s\u00e6regne funksjoner, som den moteorienterte \u00ablipstick\u00bb-telefonen, Nokia 7280, som brukes i en musikkvideo fra Pussycat Dolls. Men som Salminen og Nyk\u00e4nen skriver: <\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n \u00ab<\/span>Produktportef\u00f8ljen til selskapet var sv\u00e6rt stort. Denne strategien fungerte godt da virksomheten fortsatt blomstret, selv om bare en liten del av den store produktserien til selskapet var vellykket. Disse bestselgerne hentet inn nok penger slik at virksomheten lykkes. Innen 2010 ble den store produktserien en byrde. Det hadde ikke v\u00e6rt et bestselgende produkt p\u00e5 flere \u00e5r<\/span><\/i> \u00a0[\u2026]\u00bb (Kapittel\u00a04, The lame legacy of Mr. Kallasvuo).<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Det geniale med Apples iPhone er at hver eneste nye versjon er en ny og forbedret modell av ett og det samme produktet. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har de fleste forbedringer g\u00e5tt p\u00e5 innhold, mens det fysiske designet har endret seg sv\u00e6rt lite. Nokias FoU-systemer var imidlertid rettet mer mot maskinvare, enn programvare og innhold.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Innen slutten av 2000-tallet produserte Nokia en hel rekke produkter. Selv om selskapet ikke hadde noen bestselgere, klarte det likevel \u00e5 selge ca. 400 millioner enheter, men mesteparten av volumet utgjorde grunnleggende telefoner til ca. 30 euro per enhet, noe som ikke gjorde bunnlinjen bedre. Organisasjonen hadde ogs\u00e5 interne problemer med utvikling, med ekstremt lange ledetider for \u00e5 f\u00e5 telefoner til markedet, og kompliserte administrasjonsstrukturer som var overfylt med intern politikk.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Flere gjenfortellinger av historien om Nokia har kanskje ikke fremhevet dette, men etter suksessen til Apples iPhone inns\u00e5 ledelsen i Nokia raskt at smarttelefoner med ber\u00f8ringsskjerm var den eneste veien fremover for bransjen. Selv om lanseringen av 5800 Xpress Music, som kj\u00f8rte operativsystemet Symbian, lykkes noe med 8\u00a0millioner solgte enheter, hadde mange f\u00f8lelsen av at den hadde lavere brukerkvalitet enn det man fikk med iPhone.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Nokias fortjeneste falt med 30\u00a0% og salget falt med 3,1\u00a0%, mens Apples fortjeneste med iPhone \u00f8kte med 330\u00a0% i l\u00f8pet av samme periode. I oktober 2008 ble den f\u00f8rste smarttelefonen med operativsystemet Android lansert, <\/span>HTC Dream, ved hjelp av programvare med \u00e5pen kildekode<\/span><\/a>. Nokia fortsatte i mellomtiden fors\u00f8ket med \u00e5 lage sitt eget operativsystem, Symbian. Dette kunne konkurrere med iOS og Android, men plattformen hadde vanskeligheter med \u00e5 tilpasse seg. Maskinvaredesignere og programvaredesignere i Symbian dro selskapet internt i forskjellige retninger. Det store antallet ulike produktlinjer gjorde det ogs\u00e5 sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 holde seg helhetlig oppdatert p\u00e5 utviklingen.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Nokias markedsandeler gikk kraftig ned fra 2007 til 2010, men etter 2010 glapp det enda mer. S\u00e5 hva skjedde her? Enkelte peker p\u00e5 den nye administrerende direkt\u00f8ren, Stephen Elop, tidligere leder i Microsoft, som ble ansatt i 2010 av styret i Nokia for \u00e5 snu skipet. Han var kanadier, og den f\u00f8rste administrerende direkt\u00f8ren for Nokia som ikke var finsk, og selv om enkelte hadde betenkeligheter, var han godt likt tidlig i ansettelsesperioden.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n P\u00e5 grunn av problemene med Symbian \u2013 som ikke var p\u00e5litelig med ber\u00f8ringsskjerm og ofte hakket og fr\u00f8s seg \u2013 inngikk Nokia et samarbeid med Intel for \u00e5 lage et nytt operativsystem, MeeGo. Utviklingen hadde begynt f\u00f8r Elop ble ansatt, men det sies at han hjalp til med \u00e5 holde fokuset p\u00e5 utviklingsteamets arbeid med \u00e5 produsere et Nokia-produkt som kunne konkurrere med de beste telefonene p\u00e5 markedet.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n Av ulike \u00e5rsaker bestemte Elop seg imidlertid for at samarbeidet med Intel ikke skulle fortsette, som han p\u00e5pekte i den beryktede e-posten med \u00abden brennende plattformen\u00bb. I dette interne notatet brukte han analogien om en mann som sto p\u00e5 en brennende oljeplattform, der han m\u00e5tte ta valget om \u00e5 bli slukt av flammene eller ta sjansen p\u00e5 \u00e5 hoppe i det kalde vannet. Dette illustrerte hvor han trodde selskapet befant seg, i forhold til konkurrentene.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\nSkjebnens makt eller feil valg?<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/h2>\n
Fra papirm\u00f8lle<\/span> til telefoner<\/span><\/span><\/h2>\n
Den nye tidsalderen<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/strong><\/h2>\n
Den nordiske veien<\/span> mot suksess<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/strong><\/h2>\n
Den irriterende ringetonen<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/strong><\/h2>\n
Videre nyskapning ble etterfulgt i 1996, med <\/span>Nokia 9000 Communicator<\/span><\/a>, som kunne sende e-post og faks (husker du dem?), surfe p\u00e5 internett samt tilby funksjoner med tekstbehandling og regneark. Samme \u00e5r lanserte Nokia <\/span>skyvetelefonen Nokia 8110<\/span><\/a>, som hadde et deksel over tastene du kunne skyve nedover for \u00e5 ringe med. Den noe buede formen ga opphav til kallenavnet \u00abbanantelefonen\u00bb, og den oppn\u00e5dde noe popularitet etter \u00e5 ha blitt brukt i action-sci-fi-filmen, The Matrix.<\/span><\/p>\nHvorfor lykkes Nokia?<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/strong><\/h2>\n
Lokaliseringsstrategien til Nokia<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/b><\/h2>\n
Hvorfor mislykkes Nokia?<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/h2>\n
P\u00e5 tide \u00e5 bli smart(telefon)<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/h2>\n
Strategisk<\/span>e<\/span> feil og kommunikasjonsfeil<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/h2>\n