Det er mye vi kan lære fra det som gjorde Nokia til én av de største suksesshistoriene fra Finland og Norden, og fra utfordringene som har utspilt seg siden den gang. Historien til Nokia er ofte omtalt som den klassiske historien om oppgang og pÃ¥følgende fall, med den samme skjebnebestemte bane vi finner i den norrøne mytologien. Men som sÃ¥ ofte med virkelige historier var ingenting av det som skjedde med Nokia uunngÃ¥elig. Det viser i stedet hvor vanskelig det kan være Ã¥ velge det beste svaret nÃ¥r endring er noe som skjer med deg, i motsetning til nÃ¥r du er den som driver endringene. Les videre for Ã¥ finne ut hva denne tidligere nordiske kjempen gjorde riktig og hva den gjorde feil pÃ¥ veien.Ìý
Skjebnens makt eller feil valg?Ìý
I de gamle norrøne mytene var det nornene som bestemte skjebnen din, helt frem til siste levedag. Det var ikke noe du kunne gjøre for Ã¥ endre pÃ¥ dette. Du kunne bare bestemme hvordan du ønsket Ã¥ møte din siste time, enten som en feiging eller en tapper kriger. NÃ¥r vi ser store selskaper og bedrifter rundt omkring oss i dag, er det enkelt Ã¥ tenke at de er «for store til Ã¥ mislykkes», men som flere forhandlere i Storbritannia nylig har funnet ut, er ikke noen selskaper helt sikre. PÃ¥ samme mÃ¥te som at angrep er det beste forsvar, er det Ã¥ være pÃ¥driver for endring den beste mÃ¥ten Ã¥ holde seg relevant pÃ¥, og Nokia var en viktig pÃ¥driver for slik endring pÃ¥ 1990- og tidlig 2000-tallet. Deretter var endring noe som skjedde med dem. Ìý
Fra papirmølle til telefoner
Selskapet som senere ble til Nokia, startet som en papirmølle i 1865 og ble grunnlagt av gruvedriftingeniøren, Fredrik Idestam. Selskapet valgte navnet «Nokia» i 1871, da Idestam valgte elvebredden til Nokianvirta som sted for sin andre mølle. ÌýÌý
Etter overgangen til det 20. Ã¥rhundre gikk Nokia over til strømproduksjon, noe som fanget oppmerksomheten til Finnish Rubber Works. Selskapet kjøpte opp Nokia i 1918 for Ã¥ sikre tilgang til Nokias vannkraft. Denne nye enheten skaffet seg ogsÃ¥ Finnish Cable Works i 1922, men de tre selskapene fortsatte under egen drift frem til de offisielt ble sammenslÃ¥tt i 1967, da dette ble til Nokia Corporation.Ìý
I de følgende tiÃ¥rene fokuserte selskapet i hovedsak pÃ¥ markeder innen papir, elektronikk, gummi og kabler, produksjon av varer, som dopapir, sykler og bildekk, gummistøvler, TV-sett, kommunikasjonskabler, robotikk, datamaskiner og militærutstyr, frem til 1979.Ìý
Den nye tidsalderenÌý
I 1979 inngikk Nokia et fellesforetak med et selskap, kalt Salora, en ledende skandinavisk produsent av farge-TV-er, for Ã¥ danne et selskap for radiotelefoner, kalt Mobira Oy. Etter et par Ã¥r lanserte Nokia verdens første, internasjonale mobiltelefonsystem, som koblet sammen Sverige, Danmark, Norge og Finland, og dette nettverket fikk navnet Nordic Mobile Telephone. Rett etter dette lanserte selskapet verdens første telefon for bil, Mobira Senator, som veide ca. 10Ìýkg (vanskelig Ã¥ tro nÃ¥r vi sammenligner med vÃ¥re smarttelefoner i lommen i dag).Ìý
Med dette hadde Nokia tatt initiativet i mobilverdenen, i hvert fall for Europa. I 1987 lanserte selskapet en av de første hÃ¥ndholdte mobiltelefonene, som med batteriet «kun» veide 800Ìýg. Mobira Cityman 900 ble kalt «Gorba» etter at lederen av Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, brukte telefonen pÃ¥ en pressekonferanse i Helsingfors. Telefonen ble selve statussymbolet for japper (unge profesjonelle med sosial mobilitet) pÃ¥ 80-tallet, i hovedsak pÃ¥ grunn av dens høye kostnad (), selv om den bare hadde taletid pÃ¥ 50Ìýminutter. Dette var fortsatt mer enn nok tid til Ã¥ gi sekretæren beskjed om Ã¥ bestille bord ved en fasjonabel restaurant.Ìý
Den nordiske veien mot suksessÌý
Tidlig pÃ¥ 90-tallet avviklet Nokia avdelingene som ikke direkte var tilknyttet telekommunikasjon, sÃ¥ som produksjon av data, strøm, TV, dekk og kabler, og fokusere oppmerksomheten i selskapet pÃ¥ nyskapning i et mobiltelefonmarked under vekst.ÌýÌý
ble gjort pÃ¥ en av mobiltelefonene til Nokia i 1991 av den finske statsministeren, Harri Holkeri, til varaordføreren i Tampere, Kaarina Suonio. Samtalen varte i litt over tre minutter, men ga gjenklang gjennom de følgende tiÃ¥rene. Ã…ret etter ble den , kalt 1011 (siden den ble lansert den 10. dagen i november), og ble sluppet pÃ¥ verdensbasis. Dette var ogsÃ¥ den første mobiltelefonen som man kunne sende tekstmeldinger med, via SMS (Short Message Service), og bruke roaming med. Det var imidlertid lanseringen av en annen hÃ¥ndholdt enhet som gjorde Nokia til legenden innen mobiltelefoni selskapet var ment Ã¥ bli.Ìý
Den irriterende ringetonenÌý
I 1993 ble den selvtitulerte 2100-serien sluppet. Denne enheten innførte den nÃ¥ kjente, eller beryktede, ringetonen fra Nokia, basert pÃ¥ et kort uttrykk fra , et musikalsk stykke for klassisk gitar, komponert av den spanske komponisten, Francisco Tárrega, i 1902. Selv om selskapet kun hadde anslÃ¥tt salg av ca. 400Ìý000 enheter, solgte det mer enn 20Ìýmillioner!Ìý
Videre nyskapning ble etterfulgt i 1996, med , som kunne sende e-post og faks (husker du dem?), surfe på internett samt tilby funksjoner med tekstbehandling og regneark. Samme år lanserte Nokia , som hadde et deksel over tastene du kunne skyve nedover for å ringe med. Den noe buede formen ga opphav til kallenavnet «banantelefonen», og den oppnådde noe popularitet etter å ha blitt brukt i action-sci-fi-filmen, The Matrix.
Nokia 6100-serien var enda et stort sprang fremover mot dominans i mobilmarkedet. Nesten 41Ìýmillioner enheter ble solgt i 1998, og Nokia overtok Motorola som den største mobiltelefonprodusenten for dette Ã¥ret. Nokia 6110 ble den første telefonen som hadde det klassiske og avhengighetsskapende spillet, «Snake», installert pÃ¥ forhÃ¥nd. Nokia fortsatte utviklingen, produksjonen og salget av telefoner i et enormt omfang, og markedsandelen klatret til mer enn .Ìý
Hvorfor lykkes Nokia?Ìý
Ved dette tidspunktet vil mange artikler om Nokia gÃ¥ rett til hvorfor virksomheten begynte Ã¥ trÃ¥ feil, men det er viktig Ã¥ reflektere over det selskapet hadde gjort riktig til nÃ¥. For det første svarte de godt pÃ¥ nye og utfordrende omstendigheter. Finland hadde vært gjennom en økonomisk nedgang pÃ¥ 90-tallet, og Nokia Corporation hadde økonomiske problemer. PÃ¥ samme tidspunkt hadde myndighetene liberalisert telekommunikasjonsmarkedet, og Finland hadde blitt med i EU, noe som flyttet landet nærmere vestlige markeder. Nokia innsÃ¥ at den beste vekstbeslutningen var Ã¥ spesialisere seg pÃ¥ mobiltelekommunikasjonsmarkedet, sÃ¥ selskapet begynte Ã¥ avvikle avdelinger i virksomheten som ikke omhandlet telekommunikasjon. Ìý
Nokia innså også at styrken til selskapet var i forskning og utvikling i forbindelse med nyskapning. Som Caroline Lesser skrev i en forskningsartikkel for OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development), kalt :
«Nokias effektive produkt- og prosessutvikling som er selve kjernen av selskapets konkurransefortrinn – var mulig i en stor del pÃ¥ grunn av selskapets tilnærming til FoU. For det første økte Nokia FoU-forbruket betydelig. I 1991 var FoU-forbruket pÃ¥ en prosentandel pÃ¥ ca. 5,5Ìý% av totalt salg. Innen Ã¥r 2000 hadde denne andelen nesten doblet seg, og utgjorde ca. 9Ìý%.Ìý […]ÌýÌýI 2005 utgjorde Nokias FoU-forbruk totalt 3,8Ìýmilliarder euro, som var 11,2Ìý% av netto salg for Nokia det Ã¥ret.»Ìý
Fokus pÃ¥ driften og investeringen innen FoU var helt klart viktige faktorer for Nokias enorme oppgang.Ìý
Lokaliseringsstrategien til NokiaÌý
I løpet av denne tiden ble lokalisering ogsÃ¥ en viktig del av Nokias suksess i utvidelsen pÃ¥ internasjonal basis. Sammenlignet med konkurrentene, som Motorola og Ericsson, fant Nokia muligheter ved tilpasning av selskapets produkter til unge og moteriktige forbrukere, noe som igjen omfattet lokalisering og oversettelse av innhold til andre sprÃ¥k, kulturer og smaker.ÌýÌý
Det viktigste var at de mÃ¥tte lokalisere produktet, inkludert programvaren og støttedokumentasjon, som brukerveiledninger. I 1999 innsÃ¥ Nokia for eksempel at de mÃ¥tte utvikle et brukergrensesnitt (UI) pÃ¥ kinesisk for Ã¥ nÃ¥ det kinesiske markedet, et av de største mobiltelefonmarkedene i verden. Dette fokuset pÃ¥ lokalisering av produkter bidro til Ã¥ knytte forbindelser til og sørge for suksess i nye og globale markeder.Ìý
Andre lag med lokalisering er like viktige, som Nokias salg- og markedsføringsmateriale. Lokaliseringen av disse elementene betyr at flere kunder kan forstÃ¥ det mobiltelefonene til Nokia unikt kan tilby, og til syvende og sist velge Ã¥ kjøpe produktet. PÃ¥ dette tidspunktet var markedsføringen i hovedsak gjort gjennom tradisjonelle metoder, som i TV-reklamer, pÃ¥ reklametavler, i aviser, i magasiner, i brosjyrer, pÃ¥ plakater med mer. Vi kan se tilbake pÃ¥ annonser pÃ¥ , , og mange andre sprÃ¥k, slik at vi kan se arbeidet som ble gjort for Ã¥ skape forbindelser med disse mÃ¥lgruppene. Lokaliseringen til Nokia gikk sÃ¥ langt at de samarbeidet med lokale operatører, som Verizon og AT&T i USA og Movistar i Latin-Amerika, for Ã¥ selge produktene sine.Ìý
Noen feiltrinn oppsto ogsÃ¥, naturligvis, som nÃ¥r «Lumia», navnet pÃ¥ én av Nokias senere telefonmodeller, ogsÃ¥ kunne bety «prostituert» pÃ¥ spansk slang. Bruk av arbeidskraft og tid pÃ¥ disse lokaliseringselementene spilte en sentral rolle i Ã¥ sikre Nokias oppgang til topps, selv om det ble mer kortsiktig enn det selskapet hadde hÃ¥pet pÃ¥.Ìý
Hvorfor mislykkes Nokia?Ìý
I boken om Nokias nedgang, , argumenterte journalistene Merina Salminen og Pekka Nykänen at selskapet var dÃ¥rlig forberedt pÃ¥ hvor revolusjonerende Apple iPhones innvirkning ville bli, da dette merket ble introdusert av Steve Jobs i 2007. Nokia hadde en stor andel ingeniører som var flinke til Ã¥ utvikle ny maskinvare med nyskapende design og særegne funksjoner, som den moteorienterte «lipstick»-telefonen, Nokia 7280, som brukes i en musikkvideo fra Pussycat Dolls. Men som Salminen og Nykänen skriver: Ìý
«Produktporteføljen til selskapet var svært stort. Denne strategien fungerte godt da virksomheten fortsatt blomstret, selv om bare en liten del av den store produktserien til selskapet var vellykket. Disse bestselgerne hentet inn nok penger slik at virksomheten lykkes. Innen 2010 ble den store produktserien en byrde. Det hadde ikke vært et bestselgende produkt pÃ¥ flere Ã¥r Ìý[…]» (KapittelÌý4, The lame legacy of Mr. Kallasvuo).Ìý
Det geniale med Apples iPhone er at hver eneste nye versjon er en ny og forbedret modell av ett og det samme produktet. I løpet av de siste Ã¥rene har de fleste forbedringer gÃ¥tt pÃ¥ innhold, mens det fysiske designet har endret seg svært lite. Nokias FoU-systemer var imidlertid rettet mer mot maskinvare, enn programvare og innhold.Ìý
Innen slutten av 2000-tallet produserte Nokia en hel rekke produkter. Selv om selskapet ikke hadde noen bestselgere, klarte det likevel Ã¥ selge ca. 400 millioner enheter, men mesteparten av volumet utgjorde grunnleggende telefoner til ca. 30 euro per enhet, noe som ikke gjorde bunnlinjen bedre. Organisasjonen hadde ogsÃ¥ interne problemer med utvikling, med ekstremt lange ledetider for Ã¥ fÃ¥ telefoner til markedet, og kompliserte administrasjonsstrukturer som var overfylt med intern politikk.Ìý
PÃ¥ tide Ã¥ bli smart(telefon)Ìý
Flere gjenfortellinger av historien om Nokia har kanskje ikke fremhevet dette, men etter suksessen til Apples iPhone innsÃ¥ ledelsen i Nokia raskt at smarttelefoner med berøringsskjerm var den eneste veien fremover for bransjen. Selv om lanseringen av 5800 Xpress Music, som kjørte operativsystemet Symbian, lykkes noe med 8Ìýmillioner solgte enheter, hadde mange følelsen av at den hadde lavere brukerkvalitet enn det man fikk med iPhone.ÌýÌý
Nokias fortjeneste falt med 30Ìý% og salget falt med 3,1Ìý%, mens Apples fortjeneste med iPhone økte med 330Ìý% i løpet av samme periode. I oktober 2008 ble den første smarttelefonen med operativsystemet Android lansert, . Nokia fortsatte i mellomtiden forsøket med Ã¥ lage sitt eget operativsystem, Symbian. Dette kunne konkurrere med iOS og Android, men plattformen hadde vanskeligheter med Ã¥ tilpasse seg. Maskinvaredesignere og programvaredesignere i Symbian dro selskapet internt i forskjellige retninger. Det store antallet ulike produktlinjer gjorde det ogsÃ¥ svært vanskelig Ã¥ holde seg helhetlig oppdatert pÃ¥ utviklingen.ÌýÌý
Nokias markedsandeler gikk kraftig ned fra 2007 til 2010, men etter 2010 glapp det enda mer. SÃ¥ hva skjedde her? Enkelte peker pÃ¥ den nye administrerende direktøren, Stephen Elop, tidligere leder i Microsoft, som ble ansatt i 2010 av styret i Nokia for Ã¥ snu skipet. Han var kanadier, og den første administrerende direktøren for Nokia som ikke var finsk, og selv om enkelte hadde betenkeligheter, var han godt likt tidlig i ansettelsesperioden.Ìý
Strategiske feil og kommunikasjonsfeilÌý
PÃ¥ grunn av problemene med Symbian – som ikke var pÃ¥litelig med berøringsskjerm og ofte hakket og frøs seg – inngikk Nokia et samarbeid med Intel for Ã¥ lage et nytt operativsystem, MeeGo. Utviklingen hadde begynt før Elop ble ansatt, men det sies at han hjalp til med Ã¥ holde fokuset pÃ¥ utviklingsteamets arbeid med Ã¥ produsere et Nokia-produkt som kunne konkurrere med de beste telefonene pÃ¥ markedet.ÌýÌý
Av ulike Ã¥rsaker bestemte Elop seg imidlertid for at samarbeidet med Intel ikke skulle fortsette, som han pÃ¥pekte i den beryktede e-posten med «den brennende plattformen». I dette interne notatet brukte han analogien om en mann som sto pÃ¥ en brennende oljeplattform, der han mÃ¥tte ta valget om Ã¥ bli slukt av flammene eller ta sjansen pÃ¥ Ã¥ hoppe i det kalde vannet. Dette illustrerte hvor han trodde selskapet befant seg, i forhold til konkurrentene.ÌýÌý
E-posten gjenspeilet nøyaktig noen av utfordringene som Nokia stod overfor, som den høye kvaliteten til Apples telefoner, men nÃ¥r han erklærte at MeeGo skulle avvikles, og at Symbian ikke var velegnet, skapte dette en dobbel effekt med Ã¥ undergrave forbrukernes tillit til nye produkter og øke presset pÃ¥ styret til Ã¥ godta samarbeid med en ny leverandør av et operativsystem. Effektene ble snart synlige, siden .Ìý
Som et resultat av dette ble en samarbeidsavtale med Microsoft signert 21. april 2011. PÃ¥ overflaten sÃ¥ dette ut som det perfekte samarbeidet, hvor maskinvarespesialistene i Nokia og programvareekspertene i Microsoft utfyller hverandre. Tilliten som gjensto i det eksisterende Symbian OS, var dalende, siden telefoner med dette operativsystemet tapte andel over hele Asia. Salget hadde innledningsvis vært bra i India og Kina, men enhetsprodusenter, som Huawei, ZTE og Lenovo, var pÃ¥ vei opp, og Nokias enheter ble bokstavelig talt erstattet med Android-enheter pÃ¥ hyllene. Nokia ble tvunget til Ã¥ utstede et markedsvarsel om at inntektene ville være lavere enn forventet, noe som skremte markedet og forÃ¥rsaket en 18Ìý% nedgang i aksjekursen.Ìý
Den nye Microsoft-Nokia-telefonen kom til slutt til verden, i 2011, og fikk navnet Lumia, tilsynelatende pÃ¥ grunn av ordets tilknytning til «snø» pÃ¥ finsk og «lys» pÃ¥ engelsk. Lumia begynte salget i Europa i november 2011, og fra januar til mars overskred salget to millioner enheter. Dette var ikke langt unna de innledende salgstallene for iPhone, sÃ¥ hÃ¥pet var at salget ville vokse derfra. I første kvartal ble tapet imidlertid 260 millioner euro.Ìý
Salget i Kina hadde kollapset. I USA hadde Lumia 900 et programvareproblem som kunne pÃ¥virke dataoverføring, og alle som var pÃ¥virket av dette mÃ¥tte tilbys tilbakebetaling. Nokias tilstedeværelse som et merke i USA var dessuten ikke-eksisterende i 2011. Salget av telefonen med operatøren i USA, AT&T, begynte raskt Ã¥ tilby Lumia 900 til en svært rabattert pris, noe som skadet imaget til Nokia-merket ytterligere.Ìý
Kritikerne til Stephen Elop har pÃ¥pekt at markedsverdien til Nokia gikk fra 29,5 milliarder euro til 11,1 milliarder euro under hans ledelse. Dette endte med et heller ydmykende salg av Finlands flaggskipselskap, en nasjonal stolthet, til Microsoft i april 2015.Ìý
Kort fortaltÌý…Ìý
Det er for enkelt Ã¥ si at Nokia simpelthen var for treg til Ã¥ svare, og at ledelsen hvilte pÃ¥ laurbærene. NÃ¥r du leser synspunktene til Merina Salminen og Pekka Nykänen i boken nevnt ovenfor, (Operation Elop), vil du se at det internt i Nokia var et panisk arbeid som pÃ¥gikk, inkludert flere realiserte og avviklede utviklingsprosjekter og en villighet til Ã¥ endre seg og svare pÃ¥ endrede markedsbehov, som tilbakeviser denne forenklede historien om et hovmodig selskap som ikke var villig til Ã¥ godta at verden rundt dem endret seg. Det faktum at selskapet ansatte en administrerende direktør som ikke var finsk til Ã¥ drive dette nasjonale flaggskipselskapet, er et bevis i seg selv pÃ¥ en villighet til Ã¥ endre seg.Ìý
Med etterpÃ¥klokskap er det dessuten enkelt Ã¥ undervurdere hvor revolusjonerende den iOS-baserte Apple iPhone var i 2007. Apple endret hverdagen betydelig for de fleste, bÃ¥de i det hverdagslige, som hvordan vi sjekker været eller praier en drosje, men ogsÃ¥ mer grunnleggende, som hvordan vi kommuniserer med venner og hvordan vi engasjerer oss med politiske saker. Denne endringen ble drevet av visjonen til Steve Jobs og mange av de smarte skaperne hos Apple, og det var en svært annerledes visjon enn den som hadde drevet Nokias suksess.Ìý
Nokia hadde simpelthen ikke de grunnleggende strukturene som ville gjort at selskapet stod klart til Ã¥ tilpasse seg til et programvare- og innholdsdrevet miljø, og dette var muligens den største feilen som de ikke skjønte tidlig nok. I naturen finner vi naturlig utvalg. I det frie markedet (hvis det fÃ¥r lov til Ã¥ fungere) finner vi det samme prinsippet. Det er virksomhetene som er best forberedt til Ã¥ oppfylle kundenes behov, som overlever.Ìý
Til slutt mÃ¥ vi ikke glemme et annet immaterielt hinder som Nokia opplevde: iPhoner var kule. De ble et moteuttrykk for de som ønsket Ã¥ innrette seg selv etter det de sÃ¥ pÃ¥ som Apples merkeverdier – fremtidsrettede, nye, innovative, godt konstruerte og kvalitetsbevisste. For Ã¥ vinne mot Apple mÃ¥ du ha alt dette og i tillegg være mer moro. Og du vet hva man sier om finner og moro?Ìý
Til tross for de senere Ã¥rene er det nordiske selskapet fortsatt et godt eksempel pÃ¥ hvordan initiativtagning og spesialisering for Ã¥ skape et produkt som er relevant for folk over hele verden, sÃ¥ som mobiltelefonen, kan lønne seg og føre til internasjonal suksess.Ìý